8. jul, 2015

Valpetest og evaluering

I går var det bursdagen til Romy, tenk at han har blitt tre år alt! De fikk litt ekstra god frokost med rått kjøtt og litt Vom&Hundemat oppi, og et elgbein til dessert. ;-)

Ellers var det mye på programmet, først var det tid for valpetest, den gikk vel omtrent som forventet,  og det kom ingen overraskelser, gutta var litt mer forsiktige enn tispa, og det stemmer godt med det jeg opplever i det daglige.  Valpekjøperne får med seg kopi av testen i permen som følger med. ;-)

 

Vi koste oss ellers i finværet, de var ute mesteparten av dagen i "valpebarnehagen" og de fikk inn en ny eske som de kan gå inn i, og en annen eske som blir en liten firkantet tunnell. 

 

Så kom tid for avreise til Revetal, og alle fikk være med, både store og små. Det tok litt tid å komme avgårde, for en skulle plutselig tisse og en annen løp avgårde for han hadde store forretninger på gang, så da fikk de jo gjøre seg ferdige først. Vinker 

Bilturen gikk veldig greit, det var noen få små pip, men stille mesteparten av tiden. 

Da vi kom fram, ville de nok fort ut av bilen, for en prøvde å hoppe ut, jeg ble uoppmerksom og selv om jeg fikk avverget at de små hoppet ned, gjorde de store akkurat det. De hoppet ut og løp for å hilse på de andre hundene.  Det ble en del bjeffing, og med fremmede hunder, fremmed sted og bjeff og pip, ble valpene skremt, gutta gikk under bilen, men tispa så jeg ikke, jeg trodde hun hadde løpt etter Karma og Romy inn i hagen, men dengang ei! Fikk gutta på plass i hagen, og gikk for å finne henne, men det var  ingen valp å se. Gikk litt rundt der hun kunne ha søkt ly, men ingen valp å se, ingen lyd, ingenting! Hun var som sunket i jorda. Vi gikk så litt lenger i alle retninger, Maija, Henna og jeg, vi gikk både med og uten hund, jeg prøvde med både Karma og Romy uten hell. Så begynte det å regne, og det ble ganske ufyselig, det gjorde ikke saken noe bedre.... 

Jeg skal innrømme at fortvilelsens tårer strømmet ukontrollert til tider, og jeg var livredd for at hun skulle ha falt i elva, men kunne ikke finne noen spor i vegetasjonen som skulle tilsi at hun hadde det. Heldigvis! For bare noen meter lenger ned, går det heftige stryk og hadde hun havnet uti tør jeg ikke tenke på hvordan det hadde gått.

I nesten to timer gikk vi og lette, og vi gikk flere ganger de samme stedene, la ut på Nitrogruppa og kontaktet politiet. Prøvde en gang til med Karma i snellebånd i mangel av sporline (jo da, det kan være praktisk med sneller noen ganger), Henna hadde sett henne (trodde vi) bak noen europaller ved garasjen, så vi gikk dit og jeg ba Karma finne valpen, vi gikk den eneste naturlige veien derfra, jeg skal innrømme at jeg var usikker på om hun hadde et spor, eller om hun kjente lukten etter en katt eller noe annet, men en fert hadde hun. Vi fulgte bortover langsmed elva, et sted der vegetasjonen mot elva manglet, ville Karma gå helt ned, det var så bratt at hun nesten falt uti, og da skal jeg innromme at redselen for elva hogg i meg,  for da så det ut som hun gikk spor.  Skrekk og gru. Men så snudde hun, det var et tydelig blindslag!  

Lettelse!!!

Vi gikk videre, og jeg ga ut mer bånd, og plutselig stakk hun nesa under en presenning, den samme som vi hadde løfta på et par ganger før den kvelden. Da kom det et "Baff" og en liten skjelvende valp kom fram  i full fart, gjett om jeg ble glad! Tror ikke Karma skjønte så mye av dramatikken, men hun forsto omsider at hun skulle finne jenta vår, og det er jeg veldig glad for! HjerteHjerteHjerte 

Stor takk til Maija og Henna som var utrolig gode støtter og letemannskap, og til Maijas datter som kjørte rundt, de var helt fantastiske!

Hyggelige naboer var også ute og kikka, både voksne og barn, sender takknemlige tanker til dem også! 

Dette var en kveld jeg aldri kommer til å glemme, og jeg håper jeg aldri vil oppleve noe sånt igjen.  Men det aller viktigste var at det endre godt, og at hun ikke fikk noen mén av opplevelsen. Kjærlighet