Våre entlebuchere

Becky

N S FIN INT NORD UCH NORD V-06 Kenmilfore Fleur 

"Becky" kom til oss som omplassering ca 18 måneder gammel. Hun var livredd eldre mennesker, de med grått hår var veldig skumle og de som var skallete var livsfarlige, hva hun har opplevd tidligere i livet kan vi bare gjette på, men hun var redd både hender og ben.... og lange ting. Hun var "redd sin egen skygge" og trengte støtte i alt hun skulle gjøre og bekreftelse på at hun gjorde noe bra.  Det tok tid, men etter hvert begynte hun å stole på mennesker, og ikke minst seg selv igjen, hun var en "pleaser" på alle måter, og hadde vel hentet ned månen til meg om jeg hadde greid å fortelle henne hvordan.

Hun hadde en treningskapasitet som var helt rå, hun var alltid klar til å jobbe, elsket å være med på alt som skjedde. Vi kom aldri så langt som til å konkurrere agility, men det var noe hun likte veldig godt, hun var stødig som et fjell der, tok alle hinderne korrekt, ingen kontaktfeil der, nei!  Og i motsetning til en del andre entliser, var hun stille når vi gikk agility, ingen bjeffing!  

I utstillingsringen gjorde hun det også bra, noe titlene hennes gir et lite inntrykk av. 

Freestyle var nok hennes favorittsyssel, du så på hele hunden at hun gledet seg når jeg fant fram musikk, leker og godis, og de kursene vi var på gjorde også selvtilliten hennes mye sterkere. Hun elsket oppmerksomhet, og visste å få det!

Vi var med på noen oppvisninger og en uoffisiell konkurranse, dette var før Freestyle ble en konkurransegren godkjent av NKK/FCI. 

Oppvisninger var gøy, hun kunne virkelig overraske her. Den første gangen forandret hun litt på programmet, hun skulle hoppe over benet mitt, men valgte i steden å hoppe opp på ryggen min, der satt hun på skulderen min et lite sekund, og du kunne se det strålte av henne, jeg på min side hadde store problemer med å holde meg såpass alvorlig at vi kom videre i programmet. 😉

Siste oppvisningen vi var med på, var på Hundens Dag i Drammen. Midt under programmet vårt (som jeg syntes gikk veldig bra, hun var superfokusert og gjorde tingene sine) kom en av "byens løse fugler", en høy mann med grått hår, durende rett inn i ringen på kollisjonskurs med oss, og det gikk fint å snu og ta en annen retning - og hun fortsatte programmet uten å la seg forstyrre noe særlig eller avbryte, noe hun helt klart hadde gjort tidligere. Jeg var så utrolig stolt av jenta mi da!  En liten ting for mange, men de som har jobba med en redd hund vil forstå meg. ❤ 

Dessverre forlot Becky oss så alt for tidlig, hun fikk først en øyensykdom på det ene øyet som var smertefull, så øyet måtte amputeres. Det gikk fint, og vi begynte å trene igjen, var klare for å starte agilitykonkurranser egentlig da bomben slo ned på nytt i form av en annen øyensykdom - trangvinkelglaukom på det andre øyet. Dette gjorde at hun ble funksjonellt blind innimellom, og da kom mange av de gamle redslene tilbake, spesiellt da hun falt og slo seg. Vi ble fantatisk fulgt opp av Birgitte Grann Greve, og var på hyppige kontroller. Men da det etter en stund viste seg at vi ikke greide å kontrollere dette med medisiner og dråper, at øyet ble dårligere, fikk hun slippe. Hun lå på fanget mitt og logret til det ikke var mer pust igjen. Egentlig en fin avslutning, hun var der hun helst ville være, men så utrolig trist. Ingen annen hund har satt så dype poteavtrykk i hjertet mitt. Savnet er stort, og det tok mange år førjeg greide å tenke tanken på en ny entlis i huset, jeg vet jeg skal det etter hvert, men foreløpig er det for tidlig. Hun var min øyensten, og visste det. Hvis jeg var lei meg, gjorde hun alt hun kunne for å muntre meg opp, fant på streker og ablegøyer, triks og moro for å få meg til å le. Var jeg syk eller sliten, la hun seg så tett hun kunne som for å hjelpe meg. Hun elsket å krølle seg sammen på fanget, og hun kunne nesten ikke komme nær nok, hun var min skygge og min glede, en fantastisk venn i ett og alt. RIP kjære Becky. Det vil aldri bli noen som deg! Takk til min kjære venninne Lucy Denman, som fortalte om henne, evnet å se gjennom hennes redsler og beskrive henne for meg, takk for at jeg fikk lov til å komme og hente det jeg raskt hørte var MIN hund, og takk til Becky for all glede og moro som fulgte med et humør jeg aldri har opplevd maken til! ❤

Becky fra Nordisk VInner 2008 

Night Owl Dawn Redwood of Fleming at Bjerkhaug

Dawn hentet jeg i Stanwood WA høsten 2015. En herlig jente som sjarmerte oss i senk fra dag 1. Hun bodde hos fôrvert en stund, men da fôrverten brakk begge armene samtidig med at frøkna var i verste "spooky age", ble det vanskelig. Det sier seg selv at du ikke får trent mye hund med to brukne armer, så spøkelsesperioden rakk å feste seg skikkelig. Hun er derfor ikke stilt så mye, men det kommer seg sakte men sikkert. tenker hun skal få tid på seg, kvaliteten har hun, bare hun får vist det fram.

Hun har såvidt fått lukte litt på agility, noe vi skal forsøke litt mer utover, det er noe hun liker godt, og som kan bidra til å styrke henne på alle måter.  Har også veldig lyst til å ta noen søkskurs med henne, tror hun egner seg godt til nesearbeid, er spent på hva frøkna kan få til! ;-)

Hun har vært en super leketante for Nickies valper denne sommeren, ellers er hun og Romy erteris! ❤

Våre grossere

NUCH Hovern Happy Girl

Happy ble født på Sjøskogen hos Gro Holm, hun var min første grosser og vokste opp sammen med min første berner sennen Foursome's Rabattus Ray. Hun ble for meg en god venn og læremester, lærte utrolig mye om hund, adferd, trening, innlæring mm. av henne og alle de kurs vi gikk sammen. Hun elsket å trekke og bære kløv, hun likte seg godt på agilitybanen, lydighet var ikke like moro, det måtte være litt action. ;-) Snilleste jenta i verden! Hun var sunn og frisk i alle sine 12 år, og var en problemfri hund, bortsett fra at hun hadde en forkjærlighet for å spise hardplast da hun var valp. Det gikk noen kassetter og covere, pluss litt bilinventar.... man hadde ikke bur i bilen på den tiden....  Hun var med på alt jeg gjorde, nesten uansett. Hun var ikke så veldig produktiv, men et par av hennes sønner gikk videre i avl, så hun har satt spor etter seg på flere måter. Hun vil aldri bli glemt! 

 

NSUCH NV-98NORD V-98 Caritza

Barnebarnet til Happy ble født i Bergen hos Anne Hagebø, og kom fra et kull på 8 herligheter! Var på valpebesøk da de var 3 uker gamle og egentlig tror jeg valget ble gjort da, men jeg forsøkte å se på dem på nytt noen uker senere uten å legge for mye vekt på hvem jeg likte best første gang. Men det måtte nesten bare bli Caritza, og det er jeg glad for. Hun var en smart dame med et veldig tydelig kroppspråk, en sjarm og en utstråling som var helt herlig! "Naturbarnet mitt" som ikke trengte å trene på noe, men gjorde alt hun ble bedt om allikevel. Hun hadde mange gode resultater i utstillingsringen, og ble etterhvert også mor til to kull med til sammen 9 champions og et par certvinnere. Hun var utrolig flink med valper, både egne og andres og ingen lot være å gjøre som hun sa, hun var aldri hard med noen, men innga respekt. Hun var barnas bestevenn , og var veldig glad i alt som var smått. ;-) Vi prøvde oss på det meste av hundesport, men hun likte best å trekke vogn og bære kløv. 

Hun fikk to "slag" da hun var drøyt 10 år, men kom seg etter litt behandling og fikk over 3 gode år til. Da hun var 13 år og 7 måneder fikk hun et nytt slag samtidig med en akutt livmorbetennelse, så da fikk hun krysse regnbuebroa, vi savner henne enda, hun satte dype poteavtrykk i hjertene våre.

 

N S FIN NORD UCH NV-99-00-02NORD V-02-06 WVW 2008 Nette Nikita av Bjerkhaug

Netti var også en spesiell hund, hun virket veldig rolig og enkel i valpekassa, men viste seg raskt å være en frøken med meget bestemte meninger. Snill og god som dagen var lang, men kunne være sta som et esel. Hun "pratet" mye med lyder og kroppspråk, og kunne gjerne svare på spørsmål. Hvis hun maste, og jeg ikke visste hva hun maste for, kunne jeg spørre, og når jeg stilte riktig spørsmål, bekreftet hun ved å stampe med frambena. Et unikum på mange måter, gikk overens med alle, var barnas bestevenn. Da de lærte seg å reise seg opp og gå, var hun ved deres side, de fikk gjerne bruke henne som støtte, og dra seg opp med hennes hjelp, men når hun så at de var trygge, kunne hun gjerne gå og legge seg i nærheten, hun var aldri langt unna.  I utstillingsringen gjorde hun det bra, også som veteran var det moro å stille henne, og hun tok det svenske og finske championatet som veteran, og ble også Veteran VerdensVinner, men det var som brukshund hun hadde sine beste kvaliteter, både som søkshund og som trekk - og kløvhund. Hun ble 12 år gammel før hun ble akutt syk og fikk problemer med å tømme blæra, forsøk på å tømme henne hjalp lite og det var ingenting å gjøre, så hun fikk krysse regnbuebroa. Hun var ellers aldri syk i hele sitt liv.

 

Charme av Bjerkhaug  

Karma var så heldig at hun og hennes søsken nesten hadde to mammaer, for Nickie og bestemor Netti lå gjerne oppi valpekassa sammen, og begge ammet valpene, en utrolig spesiell opplevelse der gjensidig kjærlighet og respekt var så utrolig tydelig, de to var fantastiske sammen! 

Karma har ikke blitt stilt så mye, har excellent men ingen cert. Hun er ikke så stor, selv om hun holder standarden godt. Hun er ei gladjente med mye tempo, trives veldig godt med kløven på, og har en fantastisk nese, som egner seg både til å finne igjen mistede ting og på sporet. 

NUCH Kailin Cesar v Carintia

Kailin ble født hos fam. Cesar i Slovenia, og pga importbestemmelsene her bodde hun i Danmark hos gode venner til hun kunne komme hit. Ei herlig jente med masse humør og bestemte meninger. 

Hun ble raskt NUCH og den eneste "feilen" var at hun og Karma ikke ble så gode venner som vi håpet, og siden de begge er matvrak ble det til at de voktet på hverandre og kjeftet om det lå en smule et sted, dette ble ganske slitsomt for alle, og jeg ventet på at de skulle smelle sammen. Vi valgte derfor å la Kailin fortsette sitt liv i Rjukan, der hun får den oppmerksomheten hun trenger og slipper å måtte "forsvare sin posisjon".  Vi ser at hun stortrives og har det bra, og det er det viktigste her! 

C.I.B. DKV-16 NV-16 Festina Lente Ermak

Romy kom til oss i Mai - 13, nesten et år gammel. Ikke den mest optimale alderen å flytte på, men sånn ble det nå. Han skulle egentlig til Norge som valp, men ble avbestilt, og gående usolgt i kennelen i Ukraina. Jeg møtte ham i Budapest i forbindelse med Verdensutstillinga der, og tok ham med hjem derfra. 

Han har litt "bagasje", har blitt plaget av en gutt på 12 år, så barn, spesielt gutter er litt skummelt, og capser, hjelmer og andre hodeplagg som ikke sitter tett inntil hodet reagerer han også på. Men det blir stadig bedre, og han er en snill og god gutt! Og veldig mammadalt! 

Han ble NUCH etter bare noen få utstillinger, og sist sommer stilte vi på Ransäter, der han ikke bare tok det svenske championatet, men også BIG4.  Høsten -16 ble han også Dansk Champion, og dermed Nordisk og Internasjonal Utstillingschampion. Han ble også DKV-16 og NV-16, deretter Reserve Best Dog på Crufts, så han har så langt hatt en flott merittliste. ;-) Har blitt plukket ut i gruppa, men ikke plassert x antall ganger.

Gruppeplasseringer så langt her i Norge:

2.BIG på Leonbergerklubbens utstilling i Drammen 2015.

2.BIG på Basenjiklubbens utstilling i Drammen 2016.

1.BIG og 2.BIS på Førde Brukshundsklubbs utstilling 2016. 

2.BIG på Leonbergerklubbens utstilling i Drammen 2017.

1.BIG på Basenjiklubbens utstilling i Drammen 2017.

 

C.I.B. N SE DK UCH NJV-18 NORD JV-18 Eevee av Bjerkhaug

En fantastisk godjente med mange fine kvaliteter! Kanskje det beste brukshundemnet jeg har hatt noen gang?  Super leketante for alle valper, og en utrolig god mamma for sitt eget kull! 

Det var egenltig ikke meningen at hun skulle bli igjen her, men tilfeldigheter ville det sånn. Så da var det kanskje meningen allikevel? 

En morsom hund å trene med, uansett hva vi gjør sammen!  trives i utstillingsringen, og kopierte bestefar Romy på Crufts-20 med Reserve Best Bitch, vant klassen sin gjorde hun også. ;-)  Hun har også gjort det bra både her hjemme og i Sverige og Danmark, men har stilt lite etter pandemien.

 

Dvina av Bjerkhaug

Diva'n vår var også meningen at skulle flytte, men det rette hjemmet dukket aldri opp. Hun er en DIVA, og passer nok ikke hos alle, hun tar ikke noe "crap", og er en selvbevisst ung dame, som vet hvordan hun vil ha det. Hun kunne blitt en prøvelse med feil håndtering, da fikk hun heller bli her, og  utvikle seg i en god og riktig retning. 

 

Romy på Channel4

Litt dårlig opptak siden det er filmet fra TV-skjermen. Men moro allikevel! De ville gjerne vise fram rasen, siden det var første gang de var med på Crufts for fullt, tidligere har de stilt i samme ring som flere andre raser på "Import Breed Register", nå er de anerkjent og innlemmet i The Kennel Club med fulle rettigheter. Det var 40 påmeldte denne første gangen. :-) For resultater, se: http://crufts.fossedata.co.uk/Breed.asp?ShowYear=2017&GroupID=WOR&ScheduleID=160

Så var det slutt.....

RUN FREE!

I slutten av juni var alt normalt om morgenen da jeg dro på jobb, hundene var glade og fornøyde da jeg foret og luftet dem. 1,5 time etter at jeg dro, ringte Vegar og kunne fortelle at Romy var syk, og på beskrivelsen forsto jeg med en gang at han hadde fått mageomdreining, det var bare å kaste seg i bilen hjem. Ringte veterinær på veien, og de sto klare til å ta imot oss da vi kom dit. Operasjonen var vellykket og det var ingen nekroser å se, jeg var med på operasjonen og assisterte og det er alltid interessant, selv om det også er vanskelig når det er så alvorlig. det var tydelig at hjertet hans hadde hatt en stor påkjenning, det slo hurtigere og svakere enn det skulle. Overvåket ham hele natten, og han var stabil fram til ca 7 om morgenen, da måtte han en ny tur på do, og etter dette var det som noe endret seg, han hadde også en unormalt dårlig ånde, en ny tur til veterinæren var allerede avtalt, og hun  kunne bare konstatere det jeg allerede visste, at her var det kritisk igjen.  Vi åpnet på nytt, bare for å finne at mer enn halve magesekken nå var blitt nekrotisk, og dette i tillegg til hjerteflimmeren gjorde at jeg måtte la ham gå, det vondeste jeg noen gang har gjort, 💔 og grunnen til at det tok et halvt år å orke å skrive dette. Jeg savner ham hver eneste dag, han var min helt spesielle ❤-hund, og det vil aldri bli en som ham igjen!  Min fantastiske gladgutt, en "superlykkepille" som uansett var glad og fornøyd, super i flokk og super alene, min beste joggepartner, min beskytter når jeg var syk, og den som lærte meg hvor moro det kunne være å løpe rundt i en ring sammen. ❤ Helt unik, og med sin sjarm vant han mange hjerter.  Heldigvis har jeg utrolig mange gode minner, og jeg ser en del av egenskapene jeg satte så stor pris på gå igjen hos hans barn og barnebarn, det er ekstra hyggelig! 

RIP ROMY, du vil aldri bli glemt, og er dypt savnet! ❤ Er veldig takknemlig for de fantastiske opplevelsene vi hadde sammen, mange gode år!