Gledi fra Bjerkhaug

Den langbeinte vakringen har vokst seg til en stor og fin jente, med et herlig temperament, god og snill! 3,5 år på bildet. 

Nå blir det spennende å jobbe litt med henne i sommer, så får vi se hvor langt vi kommer....  

Nyfødt. <3

11. juni nedkom Þokadís med et nydelig, langbeint hoppeføll. Hun løftet hodet før hun var født og lagde lyder, sto på beina etter 17 minutter og etter ytterligere et kvarter prøvde hun å suge, altså en kvikk og våken frøken med næringsvett.

I skrivende stund er hun 4 dager gammel og kan ikke lenger gå under magen på mamma, som hun gjorde første dagen, hun vokser så det kan høres. 😉 

Hun er nysgjerrig og kontaktsøkende, og i likhet med mamman sin liker hun å bli klødd på baken. ;-) 

 

Smelt.... <3

Har møtt en kjekk kar flere ganger, og er helt betatt. Han er vakker, ikke så veldig høy, men høyreist allikevel, langt lyst hår og er tøff og var på samme tid, han har fire bein og er en islandshest selvsagt. Han fanget min oppmerksomhet da han var bittelite føll, og jeg har fulgt med på ham så lenge han har levd, og innimellom må jeg ta en tur på besøk så jeg kan snakke litt med denne vidunderlige skapningen.  🙂❤💋 

Prakkari

Mörn sin første dag på Stall Foss

Jentene på beitet på deres første dag sammen.

Mörn

Vi er så heldige at vi har fått låne Mörn, "rådyret vårt", den vakre, vàre, forsiktige, langbente skjønnheten som er like sosial som Tåkadis. De to har funnet tonen, og nå i høst i regn og ruskevær, ligger de tett sammen under taket på beitet og koser seg sammen. På tur er Tåkadis støttekontakt når vi rir langs veien, og Mörn går en god skole hos henne. 

Hun var redd for skramlende hengere og mye annet som var uvant for henne, og uvant=skummelt. ;-) Men hun begynner å bli ganske kald i hodet, f.eks. skulle vi over veien et sted det er ganske smalt, og selvsagt kom bussen.... og bak den en traktor med henger. Hun steppet litt men roet seg med en gang, og gikk rolig videre. Selv om hun reagerer, er hun rask til å avreagere, og det viser at hun er sterkere psykisk enn det kanskje kan virke som ved første øyekast. 

Hun har mye motor, og nå begynner kondisen å bli bedre. Tølten ligger lett tilgjengelig for alle, og den er god både i sakte fart og i hurtigere tølt,  og hun er helt herlig. Hun er en stor hest å ri, det er ingenting som virker lite på denne jenta. I galloppen kjennes det som å sitte på en 3meters rakett. ;-)  Passen er ikke helt jevn enda, men hun glimter til med nydelig flyt innimellom, trave kan hun ikke enda, så det er noe hun trenger å lære. 

Jobben som fostermor er ferdig. ;-)

Godjenta vår kom hjem en stund før jul, hun har gjort en kjempejobb med flotte Lightfoot og han er godt rustet til å greie seg godt videre i livet. Veslefrikk og Mayson syntes det var br å få henne tilbake, og selv virker hun bare fornøyd, blid og glad. ;-) Borte bra men hjemme best....

Fostermor Tåkadis ;-)

Tåkadis har midlertidig flyttet til Eidsfoss, der hun er fostermor for et varmblodstraverføll, Lightfoot West. Han mistet mammaen sin bare fire dager gammel, og trengte sårt en god morsfigur, det har han fått. Tåkadis har adoptert ham helt og er skikkelig mamma. ❤

Tåkadis på badetur sommeren -13

Fine Tåkadis.

Tåkadis fra Fekjane er vår fantastiske, herlige Islandshest,  5-gjenger hoppe som er helt vidunderlig! Hun står på en liten koselig stall hos naboen sammen med en Nordlandshest og en Kaldblods, begge vallaker. Sommerstid har de store beiter og går ute hele døgnet, ellers i året er de ute på dagen og i stallen om natta! Stallmester Einar, "sjefen sjøl" som bor der og eier stallen, er et unikum, og steller utrolig godt med både folk og dyr, det er godt å være hest hos Einar!  

Tåkadis kom til oss fra Lunde i Telemark, hun var her først på fôr, men siden hun var drektig, kjørte jeg henne tilbake i god tid før følling, og var noen turer og besøkte henne og føllet (Frida fra Øygarden II, etter Vindur fra Åmsberg). Da Frida var avvent, dro jeg tilbake for å hente henne hjem igjen, denne gangen for godt! 

Hun er kanskje den mest sosiale hesten jeg har kjent, kommer ruslende når hun hører stemmer i hagen eller hundegården, og når hun har vært med på hytta ligger hun og sover utenfor soveromsvinduet. ;-) Sitter vi ute, kan hun godt komme og legge seg ned ved siden av oss, hun er nesten som en hund noen ganger. ;-) 

Vi rir mest på tur, hun er også innkjørt og liker seg foran roadcarten.